Pensjonisten!

– Da jeg så annonsen den gangen tenkte jeg bare – yes, den stillingen må jeg ha. Jeg følte den passet meg akkurat. Jeg ble innkalt på intervju den 18. mars, men jeg var så ivrig i tjenesten at jeg møtte ei uke før, forteller Kjell Gulstad og ler. Men den 18. mars ble en merkedag på mange måter, og en dag han vil huske. Kjells far var syk, så han hastet mellom intervju og sykehusbesøk. Faren hans døde den dagen, men jobben ble hans. Kjell forlot da en stilling som enhetsleder for Bolig

Nord for utviklingshemmede i Steinkjer.

Et nytt og viktig tilbud

Flyndra AS ble etablert i brakka på Sundsøya, som et heleid kommunalt aksjeselskap og ei såkalt VTA-bedrift (varig tilrettelagte arbeidsplasser). Arbeidssentralen fantes fra før, men dette var noe helt nytt. Dette skulle bli et tilbud for folk som blant annet var under arbeidsutredning.

– I starten var det lange diskusjoner med kommunen om hvor stor vi skulle være. Jeg mente det var viktig at vi etablerte oss i et område der vi fikk handlingsrom. Derfor ble det Sundsøya, og etter hvert tok vi i bruk enden av det store næringsbygget der vi kunne drive med vedproduksjon, forteller Kjell. I starten brukte han en del tid på å finne ut hva de skulle starte opp med og hvilken vei de skulle gå, og han besøkte flere lignende bedrifter som allerede var etablert. Det var viktig at de kom i gang med noe selvbærende og som ikke kom i konkurranse med andre bedrifter. I 2004 fikk de en avtale med Felleskjøpet om levering av ved, og den var viktig.

Vokste fra en til 50 på tre år

Kjell drev Flyndra sammen med arbeidsleder Even Kne den første tiden. Da hadde de ti VTA-arbeidstakere, men det varte ikke lenge.

– I starten var det ikke så lett å få gehør hos trygdekontoret. Konseptet var nytt for dem også. Men det var stor etterspørsel av VTA-arbeidsplasser, og mange barrierer måtte brytes. Så dannet vi et utvalg med Aetat, kommunen og oss, og deretter gikk det fort. På samme tid ble vi slått sammen med arbeidssentralen, så det skjedde mye spennende på samme tid. Samtidig startet Aetat opp «langtidsledigprosjektet» som vi kastet oss på sammen med tilsvarende bedrifter. Det endte med at de andre bedriftene trakk seg ut, mens vi gjorde som Marte Svennerud og tok dem alle, så over natta fikk vi inn ti nye personer i tillegg til alle vi hadde fra før. Vi har aldri produsert så mye ved som da, men 70 prosent av dem vi tok inn kom seg ut i ordinære jobber før året var omme, forteller Kjell stolt. På tre år hadde Flyndra vokst fra en til 50 ansatte i rekordfart!

En heldig sammenslutning

– Midt oppi den settingen oppdaget vi noe grunnleggende smart. Vi sto plutselig med en gruppe utviklingshemmede, en gruppe VTA-ere, pluss ti

som kom inn som ny og ikke syntes noe av dette var stas. Det var stor forskjell på den «flinkeste og den dårligste», men etter en måned var alle en stor flokk. Alle hjalp hverandre, og snart var alle like gode. Det ble en kjempesuksess og en sammenslåing som var gull verdt for mange, minnes Kjell med et smil. Han vil gi all mulig ros til politikerne i Inderøy som var med og støttet opp og bevilget litt ekstra penger så de skulle tåle den enorme veksten. Kjell forteller at det ringte folk fra andre kommuner og spurte om hva de måtte gjøre for å få begynne på Flyndra den gang.

– Da må du flytte hit, svarte jeg. Noen gjorde det faktisk også, forteller han. Kjell roser også det gode samarbeidet de hadde med NAV, og særlig med Elin Andersen i oppstarten. Den gang hadde Flyndra 13 VTA-plasser, men de tok inn flere når noen hadde behov, noe som skjedde stadig vekk.

– Den gang var det mye større fleksibilitet i NAV. I dag føler jeg at systemet er veldig rigid i forhold, sier han beklagende.

En ny æra i Meieribakken

I 2005 ble Flyndra slått sammen med e@. De brukte litt tid på prosessen, men resultatet ble bra for alle parter.

– Fra nyttår 2010 flyttet vi inn i Meieribakken, og en ny æra begynte. En del av oppgaven vår ble å knytte gammelt og nytt sentrum sammen, og det synes jeg vi har klart bra. Vi har fått til en artig og trivelig plass der det yrer av liv, sier Kjell mens han forsyner seg med en nystekt kanelsnurr på e@.

– Når jeg er ute og går tur er belønningen å stikke innom e@ for å kjøpe en kopp kaffe og en glutenfri kanelbolle, sier han og gliser bredt. Han ser for seg at han vil beholde den gode vanen også når han blir fulltids pensjonist. Siden 2017 har han vært delvis uføretrygdet i tillegg til at han har jobbet som spesialrådgiver i det som nå har blitt VIDU. Nå fyller han snart 67 og kan se tilbake på 18,5 meget givende år i Flyndra.

Fra visergutt til leder og ildsjel

– Arbeidskarrieren min begynte som visergutt på Samvirkelaget, men det var i ei helt anna tid. Jeg lærte mye om service da, og det har jeg tatt med meg. Ellers vil jeg berømme alle mine gode arbeidskolleger. Ingen klarer stort alene, men sammen blir vi sterke. Flyndras aller største styrke har nok vært idealismen. Ellers har vi som jobber her ulik bakgrunn, og det er bra. Vi løfter og utfyller hverandre, roser Kjell. Han berømmer også inderøysamfunnet som har hjulpet til med å finne meningsfylte arbeidsoppgaver. Det er ingen tvil om at Kjell har satt spor etter seg, dype og gode spor som kollegene vil tråkke videre i.

– Kjell har vært en utrolig god leder og kollega, og vi har hatt en interessant og lærerik reise sammen, roser Anne Kathrine Oxaal som nå er konstituert daglig leder av VIDU. Hun har jobbet tett på Kjell siden 2005 da arbeidssentralen og Jostu ble en del av Flyndra.

En suksessoppskrift

– Kjell er innovativ, aktiv, positiv og veldig fremoverlent. Det er alltid et svar å få hos ham, uansett, sier Anne Kathrine som snakker på vegne av alle kollegene. Hun forteller at han har vært en raus leder som har gitt andre tillit. Og med et slikt bakteppe kan det jo ikke bli annet enn suksess. Det har også vært veldig bra for inderøysamfunnet, noe ikke minst den gjeve prisen for Norges mest attraktive tettsted er et bevis på.

Kjell går nå rett inn i nye og viktige oppgaver, deriblant som leder i Inderøy Pensjonistforening.

– Det ser jeg fram til. Jeg liker å være et organisasjonsmenneske, smiler han. I tillegg venter bedre tid med barn og barnebarn og hytteturer til Skjærvøya – midt i havet utom Osen.

– Den bygde vi i år 2000. Da ble det hytte, hund og fosterbarn på en gang, mimrer Kjell som bodde med familien på Sandvollan den gang. I 2012 bygde han og kona seg hus i Sandvågen og flyttet dit. Der stortrives de begge.

– Også er det jo gangavstand til e@, blunker avtroppende leder og ildsjel. Det betyr mye, selv om han fra nå av skal være gjest der.